I en artikkelserie rettet mot nye skogeiere har Skogselskapet i Rogaland fått tips fra flinke fagfolk om noen grunnleggende tema innen skog. Det er mye å hente ved å kjenne de økonomiske støtteordningene i skogbruket. Elisabeth Schmidt fra Fylkesmannen i Rogaland guider oss gjennom skogen av støtteordninger.

Skogbruk handler ofte om å bygge opp og investere for de neste generasjonene. Tilsynelatende kan dette virke som idealisme, men ved å bruke de svært gunstige økonomiske støtteordningene som finnes i skogbruket kan du øke verdien og avkastningen på eiendommen, også før neste generasjon skal ta over.

 

Tilskudd

Mange investeringer som er nødvendige for å produsere kvalitetsskog støttes gjennom skogbrukets tilskuddsordninger. I de fleste kommuner kan man søke om støtte til mesteparten av skogbrukstiltakene:

• Planting
• Ungskogpleie
• Stammekvisting
• Tynning
• Gjødsling
• Drift i vanskelig terreng
• Bygging og opprusting av skogsveier

I tillegg brukes tilskudd også på kartlegging når det skal utarbeides takst (skogbruksplan) i kommunen. Dette får du som skogeier til gode ved at du får store deler av takstkostnadene dekket når du bestiller skogbruksplan for din eiendom.

 

Gunstig Skogfond

For de fleste skogeiere i Norge vil inntekter fra skogen komme som større beløp med relativt lange mellomrom, og ikke som årlige inntekter slik de ofte gjør ellers i landbruket. For å forhindre at en stor andel av disse inntektstoppene går «tapt» i skatt for deg som skogeier er det opprettet en annen økonomisk særordning for skogbruket: skogfond med skattefordel. Skogfond sikrer økt lønnsomhet, og at noe av avkastningen fra skogen blir tilbakeført i videre skogproduksjon.

Skogfondet fungerer slik at fra alle inntekter du får fra skogen, f.eks ved salg av tømmer eller ved, er du pliktig å sette av en andel på en egen skogfondkonto. Pengene som står inne på kontoen kan benyttes til å dekke egenandelen til de fleste investeringer i skogen. Dette omfatter for eksempel:

• Alle skogbrukstiltak
• Bygging eller vedlikehold av skogsveier
• Bestilling av skogbruksplan
• Lønn for eget arbeid i skogen
• Dekking av kurs- og arrangementskostnader som er relevante for skogbruk

Dette er en svært gunstig ordning fordi skoginntekten som går via skogfond beskattes lavere enn dersom den tas ut som normal inntekt. Når du betaler inn til skogfondet utgiftsføres 100% av dette. Når du så bruker penger fra skogfondet på et skogbrukstiltak senere, blir beløpet du tar ut kun beskattet med 15%. I tillegg kan du utgiftsføre 100% av investeringskostnaden. Dette gjør at de reelle utgiftene du har ved en investering blir svært lave.

Ordningen gir samtidig mulighet for å skape ytterligere inntekter fra skogen når du utfører arbeid i skogen og tar ut lønn for dette. Den er dermed en gavepakke både for å utføre nødvendige skjøtselstiltak, hente inntekt fra skogen, og samtidig øke den fremtidige verdien.

 

Hvordan bruke ordningene?

Det er skogansvarlig i kommunen som administrerer skogfondet og de fleste tilskuddsordningene i skogbruket. Kontakt landbrukskontoret eller sjekk kommunens nettsider for å finne ut hvilke tilskuddsordninger og satser som gjelder, og hvordan du søker. Du kan sjekke hvor mye du har stående inne på din skogfondkonto på www.skogfond.no.

Kommunen må godkjenne kostnadene før det kan utbetales tilskudd og skogfond, sjekk derfor hva som gjelder i din kommune før du setter i gang med tiltak.

1. En valgfri andel (mellom 4 – 40%) av inntektene fra all hogst fra skogen settes inn på din skogfondskonto:
   • Hvis omsetningen er gjennom tømmerkjøper som f.eks Nortømmer eller Vestskog går dette av seg selv. Hvis du ikke oppgir hvor stor trekkprosent du ønsker, vil de trekke 10%
   • Omsetning direkte fra deg til kjøper (som vedsalg eller juletre) må meldes til virkesdatabasen (VSOP). Dette kan gjøres på nettet selv eller via kommunen.
2. Du utfører et skogbrukstiltak (f.eks. planting) og legger ut for kostnadene
3. Deretter anmoder du kommunen om:
   • Utbetaling av tilskudd, dersom kommunen har dette
   • Utbetaling av skogfond tilsvarende egenandelen som du ikke får tilskudd til
4. Kommunen godkjenner kostnadene og betaler ut
5. 100% av tilskuddet og bare 15% av skogfondet beskattes som vanlig inntektsskatt.

 

Gir økt verdi på eiendommen

Med bevisst planlegging og avsetting til skogfond etter en hogst kan du sikre nødvendige midler for å fremme videre kvalitetsskog på eiendommen din, uten å tape penger. En skog som er fulgt opp med god skjøtsel vil bidra til økt verdi på eiendommen, og vil som nevnt også gi mulighet for å skape inntekter både underveis og i fremtiden. Vi oppfordrer deg som skogeier til å bruke disse gode ordningene for å øke verdien på skogen, og til å ta kontakt med oss som jobber med skog for å lære mer om dette.

Mer om viktige skjøtselstiltak kan du lese i Skogserien – det grønne gull som var i de siste fire utgavene av Bondevennen.

Elisabeths regneeksempel:

Et regneeksempel på hvordan du får mer ut av investeringen ved å bruke skogfond

Du bestiller planting på eiendommen din til en kostnad på 20 000 kr. Dersom kommunen din har 30% tilskudd til dette blir egenandelen du må betale 14 000 kr:

Plantekostnad	kr 20 000
– Kommunalt tilskudd (30%)	kr 6 000
= Egenandel	kr 14 000

Dersom du tidligere har satt av nok penger på skogfondet ber du om å få tilbakebetalt 14 000 kr for å dekke egenandelen etter plantingen. Av utbetalingen beskattes kun 15% av beløpet, som her utgjør 2100 kr.

Tilbakebetalt fra skogfond	kr 14 000
Herav skattefri del (85%)	kr 11 900
Herav skattbar del (15%)	kr 2 100

I det skattemessige regnskapet kan du utgiftsføre både plantekostnaden (20 000 kr) og investeringskostnaden (14 000 kr). Du betaler skatt av tilskuddet (6000 kr) og de 15% av skogfondsutbetalingen (2100 kr), slik at skattegrunnlaget totalt er på 8100 kr. Siden beløpet som blir utgiftsført i regnskapet er større enn dette vil det skattemessige resultatet bli negativt (-25 900 kr).

Dersom du har 35% marginalskatt blir beløpet du sparer i skatt 35% av det negative resultatet, altså 9065 kr.

Skattemessige inntekter	8 100 kr (6 000 kr + 2 100 kr)
– Skattemessige utgifter	34 000 kr (20 000 kr + 14 000 kr)
= Skattemessig resultat	−kr 25900
Spart skatt ved 35% marginalskatt	– 9 065 kr (35% av 25 900 kr)

For skogeier blir den reelle kostnaden for investeringen etter skatt på 4 935 kr.

Plantekostnad	kr 20 000
– Tilskudd (30%)	kr 6000
– Spart skatt (ved 35% marginalskatt)	kr 9065
= Reell kostnad for investeringen	kr 4935

Faktaboks: Tips om skogfond

• Skogfondkontoen er knyttet til den enkelte skogeiendommen, slik at den følger med eiendommen ved overdragelse. For nye skogeiere som har overtatt en eiendom kan det være lurt å finne ut om de har penger stående inne på skogfondet
• På www.skogfond.no  kan du lære mer om skogfondsordningen, sjekke skogfondsaldo, se illustrative regneeksempler eller teste kalkulatorer for egen skog
• Skogkurs (www.skogkurs.no) arrangerer kurs i skogfond. Fylkesmannens landbruksavdeling kan organisere og gi støtte til dette
• Sørg for at regnskapsføreren din har kjennskap til hvordan skogfondsordningen fungerer, slik at du får full effekt av fordelene.