Markasamlingen 2019

Skogbehandlingen i de skogområdene som omgir hovedstaden er et flittig diskutert tema i mange sammenhenger. Særlig har frontene vært steile når diskusjonen har gått i avisene. I samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd har derfor Skogselskapet med mellomrom gjennom mange år arrangert det som blir kalt Markasamlingen der aktuelle temaer blir belyst fra flere sider og der hensikten er å tilnærme seg ulike problemstillinger fra flere synsvinkler og basert på fakta. 12. september i år var samlingen lagt til Losby Bruk i Lørenskog.

Årets tema var ”Alternative hogstformer i skogbruket”, med undertittel ”– Friluftsliv, naturmangfold og økonomi”. Temaet traff tydeligvis sitt publikum. Styreleder i OOF Hans Petter Aas kunne ønske over 100 påmeldte deltagere velkommen. Dette var alt fra friluftslivs- og naturvernorganisasjoner til grunneiere, skogforvaltere og forskere.

 

Losby Bruk

Etter velkomst og innledning med kaffe og boller ved låven på Losby vandret forsamlingen til et skogbestand der det har vært lagt til rette for naturlig foryngelse under skjermstilling av gran med innslag av furu. Vel ute i skogen ønsket Erling Bergsaker, som er administrativt ansvarlig for eiendommen, velkommen til Losby og fortalte litt om eiendommen og historikken i området. Eiendommen er på 43 900 dekar, med 80% av arealet i Lørenskog kommune og 20% i Rælingen kommune. Det har vært drevet skogbruk på eiendommen siden 1550. Skogsarbeider på Losby Espen Wandås gjorde kort rede for de tiltak som har vært gjennomført i bestandet. Skjermstillingen ble avvirket i 2013 da foryngelsen ble vurdert som tilfredsstillende. Noen furutrær og større bjørker har man valgt å beholde, og man regner med å måtte gjennomføre minst en runde til med ungskogpleie.

 

Lukkete hogster

I et nytt område av skogen fikk avdelingsleder ved NIBIO Aksel Granhus ordet. Han bemerket at man på det aktuelle arealet har oppnådd et godt foryngelsesresultat etter det han beskrev som en gradvis skjermstillingshogst. For å oppnå god stabilitet i en granskjerm er det viktig at trærne har en velutviklet krone, med grønn kvist på 2/3 av trehøyden.

 

Faglige innlegg

Lunsjen ble servert i friluft på Losby Besøksgård og deretter trakk forsamlingen inn i lokalet der man benket seg for faglige innlegg. De som bidro var tidligere nevnte Aksel Granhus fra NIBIO, Thomas Husum fra PEFC Norge, Vegard Gundersen fra NINA Lillehammer, Christian Steel fra Sabima, skogeier Bjørn Toverud, Knut Johansson fra Bymiljøetaten, Oslo kommune og Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Det vil føre for langt her å forsøke å referere all de gode innleggene, men vi må ha lov til å si at alle leverte på en måte som bidro til å heve publikums kunnskapsnivå om dagens tema.

 

Paneldebatt

Et panel bestående av Erik Eide fra Skiforeningen, Henning Wikborg fra DNT Oslo og Omegn, Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Christian Steel fra Sabima, skogeier Bjørn Toverud og Ingeborg Anker-Rasch fra Norges Skogeierforund.

Trygve Enger fra Skogselskapet var programleder gjennom dagen og ledet også paneedebatten. Sentrale problemstillinger som ble belyst i debatten var bla.:

Hvorfor benyttes ikke alternative hogstformer mer i skogbruket?

Hva slags betydning har valg av hogstform for friluftslivet?

Hvor kan alternative hogstformer være særlig aktuelle å bruke?

Hva kan gjøres for å øke bruken av alternative hogstformer?

Hensikten med seminaret var å få belyst alternative hogstformer med en faktabasert inngang. I Norge benyttes i hovedsak to former for hogst: åpen eller lukket, der åpen vil si flatehogst og/eller frøtrestillingshogst. For lukkede hogster er det vanlig med bledningshogst, skjermstillingshogst o12g evnt. fjellskoghogst. Skogen er ikke ensartet og den varierer over tid avhengig av bla. tidligere behandling, høyde over havet, helningsgrad, vegetasjonstype og ikke minst treslag for å nevne noe. Dette er alle variabler som bør vurderes og i tillegg effekter på naturmangfoldet og friluftslivet. Skal det kunne diskuteres på et saklig og dekkende nivå må partene ha en faktabasert tilnærming og ulike sider må kunne belyses og balanseres.

Med dette som utgangspunkt må det kunne konkluderes med at målsetningen ble oppnådd ved at forsamlingen fikk økt kompetanse og et mer nyansert bilde av hva som bør vektlegges i valg av hogstform og god skogbehandling.

Alle foredrag fra samlingen her

 

Print Friendly, PDF & Email