Skjørholmskogen gnr 61 bnr 4 er en liten skogeiendom ved Leksdalsvatnet i Verdal kommune. Den har vært i Skogselskapets eie siden 1939. Totalt skogareal er på 345 da hvor 337 da er produktiv skog. Hoveddelen av skogarealet ligger 50-100 moh og domineres av granskog med middels bonitet.

Skogen er taksert flere ganger og utviklingen av volum, tilvekst og hogst er som følger:

Takstår Stående kubikkmasse Årlig tilvekst Periode Hogst
1946 2080 60 1940-1956 1269
1956 2256 70 1956-1982 987
1983 2991 80 1982-1995 1400
1995 2500 80 1995-2004 35
2004 3127 127 2004-2015 1541
2015 3578 184 2015-2018 1145
SUM 6377
82 kbm pr år

Produksjonsevnen er beregnet til 151 kbm (0,45 kbm/da) .  I  perioden 1940-2018  er det tatt ut 18,9 kbm pr da  -dvs 0,24 kbm pr da og år. Et omløp i Skjørholmskogen tar i gjennomsnitt 100 år.

I vår eierperiode har kubikkmassen i skogen variert mellom 2000 til nærmere 4000 kbm. Produktiviteten/tilveksten er tredoblet i perioden. Samtidig er det hogd drøye 6300 kbm (mer enn stående volum pr dags dato). 1/4 av trevirket finnes fortsatt lagret i dagens trehus. Det er langt mer CO2 bundet til biomassen i dag enn for 70 år siden, og mer vil det bli. Med tradisjonell skogkultur kan vi oppnå en gjennomsnittlig kubikkmasse på ca 5.000 kbm over tid. Maksimeres skogproduksjonen med bruk av foredlet frømateriale og optimal tetthet (heving av bonitet med en klasse) vil nivået heves til ca 6- 7.000 kbm. I en slik situasjon vil en til enhver tid også ha 3.000 kbm trelast fra Skjørholmskogen bundet opp i trebyggeri.

I 2010 ble deler av eiendommen tynnet.  Tynninga var motivert ut fra et stort behov for råstoff til industri. Deler av  tynningsskogen hadde høyere middelhøyde enn anbefalt, og uttaket ble for høyt.  Tynninga har ført til lavere produksjon,  lavere stabilitet og  mer vindfall som resultat. Uten tynning ville vi dag hatt et stående volum på nærmere 5000 kbm, og en enda høyere tilvekst. Hoveddelen av tynningsarealet ble snauhogd i 2017. Grøfterensk og etablering av forsøksfelt for Skogfrøverket står for tur.

I Skjørholmskogen  har vi også et klonarkiv for gran for Det norske Skogfrøverk. Dette er en midlertidig oppbevaring av gode trønderske grangener før de settes ut i frøplantasjer. Bruk av frøplantasjefrø kan øke skogproduksjonen med 20% i forhold bruk av bestandsfrø. Forventet produksjonsøkning er en kombinasjon av gode gener, oppheving av naturlig innavl og lokalklimatisk gunstig beliggenhet av frøplantasje.

NTNU-Vitenskapsmuseet har “elghegn” på eiendommen. Vegetasjonsutviklingen følges innenfor og utenfor uthegning over en 20-årsperiode. Prøveflatene er et ledd i prosjekt for bærekraftig forvaltning av  elg, hjort og deres beiteressurser.

Print Friendly, PDF & Email