• Skogselskapet

    Buskerud og Telemark

Skogselskapet i Buskerud og Telemark er et av de 16 fylkesskogselskapene som er fordelt over hele landet. Arbeidet vårt fokuseres på å fremme forståelsen, nysgjerrigheten, og skogens allsidige betydning, og ikke minst å fremme et aktivt skogbruk.

Skogselskapet i Buskerud og Telemark har ca. 650 medlemmer, tillegg er det ca. 40 organisasjoner som har tegnet et aktivt medlemskap.


Skogselskapet i Buskerud, Planteskolen.

Planteskolen ligger i Øvre Eiker kommune, på Sem i Semsveien 44 i Hokksund, den eies og drives av SiB.

Aktuelle saker fra Buskerud og Telemark

Styret

Styret i Skogselskapet i Buskerud og Telemark består av:

Leder: Anders Hals
Nestleder: Sverre Siljan
Styremedlem: Knut Sønju
Styremedlem: Hølje Jore
Styremedlem: Heidi Skårnes
Styremedlem: Julie Baalerud Sand

Vara til Styret: Anne Solbraa
Vara til Styret: Ellef Andreas Korsbøen

 

Historikk
Helt fra starten i 1907 da SiB ble stiftet har planteforsyning vært en viktig oppgave for SiB.
Den første planteskolen i SiB sin regi lå i Lier og ble overtatt etter Landhusholdningsselskapet. Av beretningen går det frem at det ble levert 82.000 planter herfra i 1908. Allerede etter 3 – 4 år ble det bestemt å legge ned denne planteskolen og starte opp på Buskerud amts landbruksskole. I beretningen står å lese: «dessverre har planteskolen i Lier vist seg at være mindre heldig, idet jorbunden er inficeret med schutte, og furuen saaledes for en stor del blir ødelagt.»

I 1913 ble det startet en liten planteskole på Lien Landbruksskole. Samme år fikk SiB leid et mindre areal på prestegårdens eiendom i Hokksund for planteskoledrift. I en del år hadde således SiB 3 planteskoler i drift.

Planteskolen på Buskerud landbruksskole ble nedlagt i 1925 og på Lien landbruksskole i 1932. En del planter ble levert herfra, men planteskoledriften ble nok også delvis holdt i gang som demonstrasjonsfelt for skogbruksundervisningen ved skolene. Etter denne tid ble planteproduksjonen konsentrert til Hokksund som et sentralt sted i fylket.

I 1959 flyttet planteskolen 2 – 3 km, ut på Sem der den nå ligger. Flyttingen kom i stand ved et makeskifte med Øvre Eiker kommune. Eiendommen den gang var på 40 daa. I senere år er en parsell av naboeiendommen innkjøpt slik at SiBs eiendom nå er 60 daa. I perioden 1958 – 1971 var det flere kontraktdyrkere rundt om i fylket. Disse produserte planter for sitt nærområde. Det fantes kontraktdyrkere i Ådal, Gol, Rollag og Hurum. Ved å studere gamle årsberetninger kan det tyde på at frøproduksjon var en like stor oppgave for SiB som planteproduksjon. SiB var i mange år kjøper av kongler og drev egen klengevirksomhet, først ved leie av Statens klengestue på Kongsberg og siden i egen klengestue på Buskerud landbruksskole i tidsrommet 1911 – 1939. Frøet ble enten solgt eller brukt i egen planteskole. Virksomheten opphørte da Statens Skogfrøverk ble etablert på Hamar.

Barrotproduksjon
All planteproduksjon har fram til 1975 foregått på frilands bed, da overgangen fra barrot til plugg så smått begynte. Barrotsproduksjonen var areal krevende og etter at produksjonen økte utover på 60 – tallet ble eiendommen for liten. For å bøte på dette ble det leid jord i distriktet rundt Hokksund og i en tid disponerte man ca. 150 daa.

Det var bruk for vekselbruk da ensidig plantekultur lager uheldige forhold både strukturmessig og næringsmessig. Den gang var tilgangen på kjemiske midler i ugraskampen ganske begrenset. Barrotsplantene ble levert som 4 eller 5- åringer.

Fra barrot til pluggplanteproduksjon
Året 1975 vil bli et merkeår for planteskolen. Styret i daværende Buskerud Skogselskap vedtok å starte produksjon av pluggplanter. Det ble starten på en ny tid for planteskolen, når en ser på utviklingen de første 20 årene, har det skjedd en enorm utvikling og forandring som ingen kunne tenke seg var mulig i 1975.

I denne omleggingsfasen økte også etterspørselen etter planter så raskt at planteskolen ikke maktet å følge opp med økt produksjon. Import av barrotplanter fra Sverige og kjøp fra andre planteskoler ble nødvendig for å dekke behovet.

Omleggingen til pluggplanter var gjennomført i 1982. Med 5 daa veksthus ble det produsert ca. 5. mill planter. Man var imidlertid avhengig av 2 spiringer i hvert hus i sesongen. I 1990 ble det bygget et helårs veksthus på ca. 2 daa og det gav et friere produksjonsopplegg.

Planteskolen dekker hele Buskerud fylke med skogplanter. Dette fordeler seg på forskjellige provenienser og treslag. Med Buskeruds beliggenhet er vi avhengig av og kunne levere planter som passer i klimaet fra lavlandet og opp til tregrensen. Det alt vesentlige av produksjonen består av gran. Furu svartor og bjørk ligger i dag på ca. 3 % av produksjonen.  Bjørka blir i dag produsert for oss på Telemark skogplanteskule.

Produksjonsprosessen av pluggplanter i dag
Barrotproduksjonen foregikk med planter i frilands bed, altså rett i jorden. Pluggplantene er ikke berøring av den organiske jorden på Sem.

Fylling av torv og såing
Frøene blir sådd innendørs i plast brett med enten 60 eller 95 potter i brettet, som er 30x40cm. Brettene kjøres maskinelt gjennom en fyllingslinje der de blir fylt med veksttorv. Torven er tilsatt planteperlit for å få et luftig vekstmedie. En såmaskin plasserer 1 frø i hver potte.

Spiring i veksthus
Brettene mellomlagres i kjølerom før de plasseres i veksthus. Brettene settes på underlaget som består av grov elvepukk. Plantene vannes og gjødsles direkte i brettene og sjekkes jevnlig.

Friland
Brettene settes etter en stund ut på friland, når temperaturen er gunstig for de små plantene. Her fortsettes det med å vanne og gjødsle rett i brettene. Underlaget er også her grov elvepukk. Plantene står her frem til de er ferdig produsert. De plantene som skal bli 2 åringer står i to sesonger og de som skal bli 1 åringer står i en sesong.

Pakking
Plantene som er ferdige på friland blir deretter kjørt inn og pakket, for så å bli lagret på kjølelager over vinteren, før de selges på våren. 20 – 30 % av plantene som er 2 åringer pakkes og selges den samme høsten, og blir derfor ikke lagret på kjølelager over vinteren.

Print Friendly, PDF & Email
© Kopirett - Skogselskapet. - Utvikling og design av Komplettweb.