Foredrag av Oddbjørn Aardalen: «Skogreisinga i Vest-Agder og dens historie.»Årsmøte, Skogselskapet i Agder, Mydland Gård, Hægebostad, lørdag 5. mai 2018.

Innledning

Når en kjører fra Skjervedal i Vennesla til Mydland Gård i Hægebostad en lørdags morgen i mai 2018, langs vårsusende granlier i bølgende formasjoner nær sagt så langt øyet ser, kan en la det søkke inn i seg: Her må ha vært gjort en veldig innsats av skogeiere og skogplantegjenger i ei litt fjern fortid.

Det er nettopp det det er. Og det er dette som er tema for mitt lille innkast her på årsmøtet i dag>: Skogreisingen i Vest-Agder, eller om man vil: Vest-Agder fra furu- og lauvfylke til granfylke. Jeg skal forsøke å gå litt inn i dette. Jeg har delvis støttet meg til gamle årsmeldinger (statistikk mv.) og til Andreas Vevstads bok «Agderskog» der han bl.a. dveler noe ved dette temaet.

Om jeg hadde vært flinkere med data, skulle jeg nok ha kjørt litt «Power-point» med bilder, figurer mv. Men siden jeg er heller svak på dette, tar jeg det mest muntlig, dog med noen tabellariske oversikter på skjermen.

Historikk

Den storstilte gjenoppbygginga av landet etter krigen 1940-45 gjaldt i stor grad også skogbruk. I 1939 tok Det norske Skogselskap initiativ og satte ned en komite med mål å finne ut hvor store og hvilke områder i Norges utmark, i de forskjellige fylker og kommuner, som burde anvendes til skogproduksjon, oppdyrking, bureising og beite. Utmarkskomiteen med Statskonsulent Waldemar Opsahl som formann hadde utgreiinga ferdig i 1944. Denne var grunnlaget for Skogkommisjonen av 1951, som skulle instituere skogreisingsplanene og skogreisingen rundt om i vårt vidstrakte land.

For Vest-Agder kom man fram til disse tallene:

Totalareal: 7,2 millioner dekar
Produktivt skogareal: 1,8 millioner dekar (25 % av totalareal)
Snaumark: 350 000 dekar
Skogmark egnet for skogreising: 330 000 dekar
I alt egnet for skogreising: 680 000 dekar

For Vest-Agder mente Skogkommisjonen at bare den vestre delen (Lister fogderi) hørte til Vestlandet og dermed kunne defineres som skogreisingsområde. Dette tok Vest-Agder fylkesskogråd opp, sa at det ikke var faglig grunnlag for å dele fylket. Skogkommisjonen var enig i dette, og hele Vest-Agder ble dermed definert som skogreisingsområde. Dette kom selvsagt til å bety veldig mye for aktivitet og framdrift i skogreisingen i Vest-Agder.

Organisering

Utbygging av Skogoppsynet
Skogreisingsledere. Vest-Agder fikk skogreisingsledere i flere distrikt/kommuner. De var lønnet av Staten, slik også Skogoppsynet var på denne tida.
Plantegjenger
Gjengledere

En annen sak som også finn stor betydning var at Skogeierorganisasjonen bygde ut sitt veiledningsapparat på samme tid. Vi fikk Skogassistenter, senere tittel: Skogbruksledere, som fikk nærkontakt med skogeierne og hadde stor betydning for faglig utvikling og bistand og økt aktivitet ikke bare på avvirkningssektoren men i høy grad også i arbeidet med planting og ungskogpleie.

Skogreisingsplanene

Kommunale skogreisingsnemnder. Kommunene økonomisk ansvarlig for gjennomføring. Statlige og kommunale tilskottsmidler.

I Vest-Agder kommer en ikke utenom å nevne et navn spesielt: Fylkesskogsjef Olav Drangeid. Han er med rette blitt kalt «skogreisingens far» i Vest-Agder. Han drev regelrett emissær-virksomhet: Reiste fra bygd til bygd. Folketaler på høyt nivå, dro folk med når han talte. En må ha hørt han for å forstå. Han hadde en enorm betydning for at skogreisingen i Vest-Agder gikk så bra som den gjorde. (side 360 i «Agderskog»).

Planting i Vest-Agder

1,3-1,5 millioner planter utsatt pr. år i 1930-årene.
I 1949 passerte man førkrigsrekorden med 2,4 millioner planter pr. år.
Stigning utover på 1950-tallet (etter at skogreisingsplanene kom)
Storhetstida: 1960-tallet – da det i flere år ble plantet over 100 millioner planter i Norge (i dag 20-30 millioner planter)

1958: 4,7 millioner skogplanter satt ut i Vest-Agder
1959: 4,4 «
1960: 4,2 «
1961: 4,3 «
1962: 4,4 «
1963: 4,1 «
1964: 5,2 «
1965: 5,5 «
1966: 3,9 «
1967: 4,5 «
1968: 3,8 «

Areal pr. år: 13 000 – 18 000 dekar. Godt i tråd med skogreisingsplanene. (I dag plantes det rundt 4 000 dekar i Vest-Agder).

I enkelte kommuner (Marnardal, Vennesla) ble det i flere år plantet mer enn 500 000 planter.

Planteaktiviteten avtok på 1970-tallet: 2,5-3 millioner planter pr. år.
1980-tallet: Rundt 2,5 millioner planter pr. år.
1990-tallet: 1 – 1,5 millioner planter pr. år.
2000-tallet: Drøyt 500 000 planter pr. år.
De siste årene: 500 000 – 1 million planter pr. år (2017 drøyt 800 000 planter og litt over 4 000 dekar).

Tilplantet i Vest-Agder: Ca. 500 000 dekar. Ca. 28 % av produktivt skogareal.
I følge skogreisingsplanene for fylket var potensialet for tilplantet areal 680 000 dekar. Dette gir en måloppfyllelse på 73 %, hvilket må sies å være bra. Skogreisingsperioden var 60 år (19512-2011) – vi er om lag der i dag.

Hva har dette å si for skogbruket i Vest-Agder i dag?

Tidligere avvirkning: Furu ca. 60 %, gran ca. 30 %, lauv ca. 10 %. Normal årsavvirkning: 130 000 – 150 000 fm3.
I dag: Gran 70-80 %, furu 20-25 %, lauv 5 %. Avvirkning: 250-300 000 fm3. I 2017 var Vest-Agder det fylke i landet som økte avvirkningen mest. Det ble ny avvirkningsrekord med 327 000 fm3 og ca. 80 % av avvirkningen var gran. I den første takseringen av Vest-Agder for om lag 100 år siden var det om lag ikke granskog i fylket. Den siste takseringen (rundt år 2000) viser at tilveksten er om lag likt fordelt mellom gran, furu og lauv med 1/3 – rundt 225 000 fm3 på hver).

Vest-Agder har blitt et betydelig granfylke – takket være først og fremst Olav Drangeid og hans disipler.

Og dette vil fortsette – til tross for en relativt sterk nedgang i planteaktiviteten de senere år. Vi vil i mange 10-år framover ha glede av den veldige oppbyggingen av veksterlig og god granskog i Vest-Agder. Og dette takket være pionerene som i ei fattig etterkrigstid trodde på dette og gikk foran med enormt pågangsmot og vilje.

For bygdene, sysselsettingen i næringslivet, økonomi i mange ledd, er dette bare formidabelt.

Jeg bøyer meg i ærbødighet for disse pionerene. Og Skogselskapet har vært med og er fortsatt en veldig viktig støttespiller!

Vi kjem frå skogane

Morgonsola vekkjer
kjølege skuggar
på skogstien
vi hutrar lett

fire flate stein
i bekkjen
syng
at vi skal trø på dei

vi rører oss
med tanke og draum
ber bører
av einsemd
og tynt, tynt lys

vi stend på breidda
av bekkjen
ser oss attende

vi er fødte her
stend tagale
med vind i hendene
kledde i solbrann
og stein

Oddbjørn Aardalen

(«Tryms verd», Setesdalsforlaget, 2009).

Print Friendly, PDF & Email