Skogbrukets hovedutfordring
..det holder ikke med et skippertak i ny og ne, og det holder ikke at en håndfull personer har «rekrutteringsarbeid» stående nederst på en lang stillingsbeskrivelse, og kan bruke venstrehånds lillefinger på det..
Forrige måned ble det arrangert et seminar på SKI med tittelen «Rekruttering og omdømme – skogbrukets hovedutfordringer?». SKI-direktør Sjur Haanshus påpekte under åpningen at spørsmålstegnet godt kunne sløyfes. – En næring uten rekruttering og med dårlig omdømme er en døende næring, sa han.
Det er dessverre stadig tydeligere tegn på at skogbruket er i ferd med å bli en slik næring. Til tross for kampanjemidler og økt fokus begynte bare syv studenter ved skogfagstudiet ved UMB i høst. Tar ikke dette seg opp i løpet av 3-4 år blir studiet nedlagt. Så enkelt er det.
Nå skjer det heldigvis noe, i sommer ble «Skoglauget» etablert for å bedre kontakten mellom UMB og skognæringen, sikre kvaliteten på studiene og etablere en såkalt traineeordning. Og selv om inititativet til denne etableringen typisk nok kom fra Institutt for naturforvaltning ved UMB, har næringsaktørene stilt opp og i hvert fall verbalt gitt uttrykk for at alvoret i situasjonen er oppfattet. En god illustrasjon på dette alvoret er det for øvrig at man etter første gangs utlysning ikke har fått besatt stillingen som administrator for Skoglauget.
Entreprenørene forteller også om at det er vanskelig å rekruttere og beholde maskinførere, i konkurranse med en agressiv og betalingsvillig anleggsbransje. Tiden da skogsmaskinene ble bemannet av folk som hadde gått gradene via motorsaghogst og slepekjøring er definitivt over, nå må det konkurreres om maskininteressert ungdom uten slik ballast.
Skogbruket har blitt en liten næring og rekrutteringsbehovet er ikke veldig stort. Men det er der, og det bør nå være tilstrekkelig dokumentert at det ikke melder seg nok velkvalifiserte folk av seg selv. Det er derfor på tide at skogbruket nå kommer etter og virkelig legger litt ressurser i arbeidet med rekruttering og omdømme. Og da må det satses både langsiktig og bredt. Det holder ikke med et skippertak i ny og ne, og det holder ikke at en håndfull personer har «rekrutteringsarbeid» stående nederst på en lang stillingsbeskrivelse, og kan bruke venstrehånds lillefinger på det.
Skogbruket er ikke vant til å bruke ressurser på denlags, men bransjen er ikke fattig. Men det vil den bli om ikke hovedutfordringen tas på alvor – nå!




Tips en venn