Om oss

Namdal Skogselskap.

Namdal Skogselskap ble konstituert under et møte i Namsos den 28. juni 1913.

Som styremedlemmer ble valgt brukseier P. Torkilsen, Spillum, gårdbruker John Buvarp, Namdalseid, utskiftningsformann Halvdan Romstad, Bangdalen, kjøpmann Nils Brandtzæg, Abelvær og gårdbruker Oluf Moe, Grong.

Nordre Trondhjem amt Skogselskap som ble opprettet i 1899, omfattet også Namdal. Dette selskapet var det ingen kritikk mot, men de geografiske forhold gjorde at Namdalen fikk de problemer som vanligvis rammer utkantene: De få funksjonærer som skogselskapet hadde i tjeneste hadde ikke kapasitet til å betjene hele amtet. Det var ingen jernbane nord for Sunnan. Det var ikke vegforbindelse av betydning, og bilene kunne man bare drømme om. Det er derfor meget forståelig at man i Namdalen ønsket å styrke skogsaken ved å danne eget selskap samt ansette egen amtskogmester. I denne stillingen ble Lorentz Stavrum ansatt.

I de første år Namdal Skogselskap sto på egne ben var det generell stor interesse for "skogsaken". Grøfting av myr og fastmark i skog var det stor interesse for, likeledes markberedning og nyplanting. Markberedning ble foretatt manuelt med spesielle hakker, der en anla flekker i stående skog. Skogbildet var glissent etter lang tids dimensjonshogster.

Plantinga ble i hovedsak utført av skolebarn og ungdomslag/skoglag. Ungdomslaga og skoglaga var i den tid underavdelinger av skogselskapet.

Namdal Skogselskap overtok planteskolen på Nærøya i Ytre Namdal i 1913, men det viste seg raskt at dette ikke var et gunstig sted for planteskolevirksomhet. Overvintringsforholdene med lite snø og mye vind var nok hovedårsak at det praktisk talt var umulig å frembringe salgbar vare.

Mellom 1919 og 1946 var det egen planteskole i Nordli. Herfra ble det levert planter til både Nordli og Sørli. I samme tidsperiode var det også flere mindre planteskoler rundt om i Namdalen. Her kan nevnes Gjersvik, Namdalseid, Overhalla, Grong, Vedmundvik og Høylandet. Disse små planteskolene skulle også ha den hensikt å virke som reklame for øket anvendelse av kultur i skogbruket.

Bruksskogene hadde sine egne planteskoler, Bangdalsbruket på Bangsund og Van Severen på Trones. Disse ble drevet helt fram til slutten på 1970-tallet.

Kvatningen gård.
Namdal Skogselskap kjøpte Namsos planteskole og klengestue i 1920. Med økt aktivitet i skogen og dermed økt etterspørsel av planter ble arealene i Namsos for knappe. Namdal Skogselskap kjøpte Kvatningen gård i Overhalla i 1940, og planteproduksjonen ble flyttet dit. De lokale planteskolene ble etterhvert nedlagt, og fra 1946 var all planteproduksjon i regi av skogselskapet lagt til Kvatningen planteskole.

Treslaget gran har vært hovedproduksjonen i Kvatningen. Men i produksjonen har det også vært vanlig norsk furu, contortafuru, sitka/lutzi-gran samt noe edelgran og diverse lauvtreslag. Fram til 1973 ble plantene produsert på friland og levert som barrotplanter, dette året startet produksjonen av pluggplanter. Til denne produksjonen trengte en veksthus. Det første veksthuset som ble satt opp var et glasshus på 20x50 meter. Det skulle raskt vise seg at det var behov for flere hus, disse ble bygd i acryl. Totalt ble det bygd 3 acryhus med samlet grunnflate på 4570 m². I tilleg finnes det plastveksthus som benyttes ved behov.

Overgang fra utebed til veksthusproduksjon medførte ulike produksjonsproblemer, men med god hjelp av fagpersoner innen skogforskningen ble dette rettet på etterhvert som det oppsto. Her kan nevnes rotsnurr på gran og furu. Dette skyldtes feil på plantebrettene som plantene ble produsert i. Innvending i plugghullet var det nødvendig med slisser eller forhøyninger som medførte styring av røttene under vekst. Uten slike slisser/forhøyningen fortsatte rotveksten til korketrekkerfasong. Denne rotveksten fortsatte planten med også etter at den ble satt ut i skogen, noe som i verstefall medførte svakt rotfeste og trærne falt etterhvert overende .

Et annet problem var rotavdøing. Dette fikk en bukt med gjennom dyrking på opphøyd underlag samt grundig rengjøring av produksjonsbretta.

I en monokultur som skogplanteproduksjon i veksthus er, må en nok regne med at det oppstår ulike produksjonsproblemer. Men en har lært seg tilpasningen til denne produksjonsformen og leveranse av kvalitetsplanter fra Kvatningen håper en kan fortsette å levere i minst like stort omfang også i framtiden.

Spjutnes gård. Namdal Skogselskap kjøpte eiendommen i 1921. Etter at skogselskapet overtok eiendommen er det drevet et aktivt skogbruk. Nødvendige veier er bygd, både traktor og skogsbilveger. Myrer er grøftet og tilplantet. Hogstfeltene er tilplantet og ungskogpleie er utført ved behov. Tynningshogster er også gjennomført, og flere er planlagt. Deler av Spjutnes skogen befinner seg i svært bratt terreng. Her ble det på 1990 tallet gjennomført drifter med kabelkran.

Spjutnes gård ble drevet på tradisjonelt vis fram til midten på 1980 tallet, da med egen forpakter. Da gårdsdrifta opphørte ble deler av dyrkamarka omdisponert til diverse planteforsøk i samarbeid med den gang "Norsk Institutt for Skogforskning". Videre er det anlagt et trearkiv, der en har samlet podekvister fra avlstrær hentet i frøavlsbestand fra Namsos, Overhalla, Namsskogan, Namdalseid og Høylandet.

Andre eiendommer.
Namdal Skogselskap har også eiendommene Heia, Hakkmoen, Ravaldmoen og Flasnesmyra. Dette er mindre skogeiendommer som bl.a. er benyttet i forsøksvirksomhet i samarbeid med bl.a. Norsk Institutt for Skogforskning (nå Skog og Landskap).

Etter dannelsen av Skogplanter Midt-Norge AS beholdt Namdal Skogselskap administrasjonsbygget i Kvatningen. Dette bygget rommer utleiekontorer, møterom, hybler, kjøkken, dagarkiv og brannsikkert arkiv. Pr. 2008 har vi følgende leietakere: Allskog BA 2 kontorer, Ulvig Kiær AS 2 kontorer, Skogplanter Midt-Norge AS 2 kontorer.