Kulturminnejakt i myra

Ved Gimse barneskoles arrangerer årlig en leirskole på Sandholtan i Melhus. Høsten 2007 fikk elevene prøvd seg som arkeologer. Målet var å finne tjæremiler i myr, og ta en treprøve for karbondatering.

Milene finner en i dag ofte som ”blauthøl” i myra. Nede i myra finnes rester etter en rekke stokker som er kløyvd på langs med øks og kiler. Kløyvningene ble i sin tid lagt som platting ("flåkkå") over et utgravd hull i myra. Dette var underlag for sjølve mila der en stabla opp tyrived på plattingen, og dekte det hele med torv. Når mila ble påtent og varm, rann det tjære ned mellom stokkene, og tjæra ble samla opp i myrhullet. Tjæra ble øst opp av hullet når mila var ferdigbrent. Tyri (røtter og stubber av furu) var råstoff til tjæreproduksjonen.Tyriveden ble kappa og klyvd i små biter ("nuppul"). Metoden ser ut til å være en midt-norsk særegenhet, og har røtter svært langt tilbake i tid. Ei mile på Nord-Møre har ei datering på 1000-tallet. En kan finne mange rester av slike miler der en har både myr og furuskog.

Elevene tok oppgaven på strak arm, og fant på egen hånd 5 hittil ukjente miler på ei av myrene. Det ble tatt treprøve fra en kløyvd stokk i en av milene. Den er nå datert til ca 15-1600 tallet. Alderen på andre treprøver varierte fra tidlig 1300-tall til midt på 1600-tallet. En av treprøvene ble datert til mellom 1400-1490, og var den av prøvene som ga et mest nøyaktig resultat. De andre prøvene ga ikke like nøyaktige resultat, og alderen på treverket er derfor ikke nøyaktig bestemt.  En av stokkene var ca 2500 år gammel – den lå nok der lenge før mila ble laga. Mange av milene er såpass gamle at de kan være automatisk fredete kulturminner – dvs eldre enn året 1537. 

Det finnes flere typer karbon i naturen. Et av disse er det radioaktive C14, som dannes i atmosfæren. Dette tas opp av levende planter og dyr. Når disse dør begynner innholdet av det radioaktive karbonet å minke– etter ca 5.700 år er halvparten borte. I laboratorier kan en måle innholdet av C14 i plante- og dyrerester, og en finner ut omtrentlig hvor gammelt det er. En annen metode er å undersøke årringer i trær. Da kan en faktisk finne ut nøyaktig årstall når treet ble hogd. Kanskje det blir neste prosjekt på leirskolen?

Aktiviteten ble lagt inn som en del av et tjæremileprosjekt, som Skogselskapet i Trøndelag og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag har et samarbeid om. Når en holder på med slike gamle ting, må en ha samarbeid med de som har ansvar for forvaltning av kulturminner. Ellers kan det jo hende en gjør noe ulovlig.