Epoke mot slutten

Det er et paradoks at mens bølgene går høyt om stenging av papirmaskiner og Norske Skogs framtid er etterspørselen etter massevirke større enn på lenge. På Tofte ble virkesknappheten så stor etter påske at det ble inngått en avtale med Viken om kjøp av de minste sagtømmerdimensjonene – selvfølgelig til en pris som er like god for skogeier. Og sagtømmerkjøperne er i dagens situasjon mer enn villige til å gi slipp på disse minst lønnsomme dimensjonene. Dette er såvidt vi forstår en unntakstilstand, men når dette skrives forhandles det om nye tømmerpriser. Disse vil gi redusert prisspenning som kanskje gjør det riktig å sende alt smått tømmer med stor avsmalning i massevirkehaugen. Vi nevner dette for å illustrere at markedet for massevirke ikke kollapser om en papirmaskin blir stengt.

Men avsetning innenlands er fortsatt viktig, og om noen hadde fortalt Helge Evju da han ble valgt til Vikenleder i 2002 at han få år senere kom til å stemme for nedstenging av en papirmaskin på Follum, ville de trolig blitt beskyldt for å ha spist piller. Men tidene har for å si det mildt endret seg – og det skal noe til å gå rakt imot et forslag fra ledelse og styre som innebærer 500 millioner spart for et kriserammet konsern. Vi har forståelse for de avgjørelser som ble tatt – og slett ikke grunnlag for å hevde at det fantes bedre alternativer.

Når dette leses er utfallet av Norske Skogs generalforsamling kjent. Etter alle solemerker å dømme blir skogeiernes posisjoner så reduserte at de ikke lenger kan endre noe som helst med sin stemmegivning – om de aldri så mye vil. Og da kan man – som mjøsenleder Even Mengshoel gjorde på årsmøte – stille spørsmålet om det er noen vits i å være så sterkt eksponert i et selskap der aksjen har blitt blant spekulantenes yndlinger.

Norske Skogs historie kom ut rett før jul. Den viser med all tydelighet hvilken suksess etableringen var og hvor ufattelig mye penger selskapet i årenes løp har generert til sine eiere. Men pengestrømmen har nå tørket inn og engasjementet genererer tap, bekymringer og splittelse. Kanskje er det på tide å si at nok er nok, og la finansielle investorer og rendyrkede kapitalister kjøre løpet videre alene. Og så heller satse de gjenværende pengene på annen og mer framtidsrettet tømmerbasert verdiskaping.