Samling i bånn

Situasjonen for Norske Skog utvikler seg fra vondt til verre. Det er dessverre nå tydelig for alle at selskapet ikke har – eller har nære utsikter til å få – inntjening god nok til å kunne betjene de store gjeldspostene som forfaller i 2010 og 2011. Spørsmålet er derfor ikke lenger om selskapet skal selge deler av sin virksomhet eller ikke, spørsmålet er hva som skal selges – og når.

Bedriftsforsamlingen har nettopp på nytt vedtatt nedstengning av virksomhet i Norge, og igjen er skogeiernes representanter i hardt vær fordi de har stemt for redusert tømmerforbruk i selskapet som i sin tid ble opprettet for å sikre nettopp det.

Det har ingen hensikt å drive etterpåklokskapens presise øvelser overfor de avgjørelser konsernet har fattet det siste tiåret, og som sammen med markedsutviklingen har bragt det ut på kanten av stupet. Nå handler det om å finne en vei som kan redde så mye som mulig av konsernet, slik at det fortsatt kan være en sikker kjøper for mye av det massevirke som vil komme ut av norske skoger i økende mengder framover.

Debatten i riksmedia kan lett gi inntrykk av at selskapet har et styre og en ledelse som består av idioter, og som vil kjøre selskapet ubønnhørlig i grøfta. Slik er det selvsagt ikke, og vi har ingen problemer med å skjønne Helge Evjus dilemma: Hvor lurt er det i dagens situasjon å stemme ned en kuttplan fra styre og ledelse, selv om den innebærer nedleggelse av en papirmaskin der det smerter Viken-lederen mest? I sannhet et valg mellom pest og kolera.

De ansatte har en selvsagt rett til å kjempe for sine arbeidsplasser – nær sagt med alle midler. Men når det gjelder de ulike eiergrupperingene tilsier situasjonen nå at de demper sine markeringsbehov noe og heller arbeider for omforente løsninger. Fram til generalforsamlingen 24. april bør tida ikke brukes på nye konfliktskapende utspill, men til å finne en sammensetning av styre og bedriftsforsamling som kan virke samlende og som reflekterer interessene til de eierne som fortsatt har tro på selskapet. Her finnes adskillig kompetanse både innenfor og utenfor dagens styrende organer. Det vil bli bruk for alt sammen.