Inngrepsfrie naturområder

Inngrepsfrie naturområder

Mye kan sies om barskogvernet som er gjennomført her i landet, ikke minst etter den siste runden i Trillemarka. Men det har etter hvert blitt en relativt åpen prosess der vernevedtakene fattes av regjeringen. Og etter Katnosa Spålen-skjønnet har erstatningene for reservatvern kommet opp på et nivå som grunneierne stort sett oppfatter som rettferdig. Det viser også oppslutningen om frivillig vern.

Men dette medfører også at slikt vern har blitt relativt dyrt, og at en ambisiøs miljøforvaltning har sett seg om etter billigere metoder for å bevare urørt natur. Innføringen av begrepet Inngrepsfrie naturområder, forkortet INON, er en av disse. Med henvisning til generelle formuleringer i stortingsmeldinger har Direktoratet for Naturforvaltning definert dette begrepet, og fra 1995 distribuert kart som viser hvordan disse områdene – som skal ligge mer enn 1 km fra «tyngre tekniske inngrep» – har skrumpet inn i løpet av de siste tiårene. Dette er et lett kommuniserbart budskap og miljøforvaltningen har aktivt tatt begrepet i bruk som verktøy i arealplanleggingen. Tiltak som reduserer de inngrepsfrie områdene vil med stor sannsynlighet få tommelen ned, selv om praktiseringen varierer fylkene i mellom.

Et av problemene er de definisjonene på «tyngre tekniske inngrep» som forvaltningen har foretatt. Her teller en traktorvei på mer enn 50 meter på lik linje med E6 eller et kraftmagasin, mens derimot høyspentledninger inntil 33 kV ikke er med. Definisjonene fører til at skogbrukets bestrebelser for å få tak i hogstmodent tømmer ofte vil redusere de inngrepsfrie områdene og dermed ikke bli tillatt, uten at det utløses fem øre i erstatning. Flere tok opp dette problemet på Kystskogbrukets konferanse (se side 12-14).

Vi er ikke imot at det tas vare på urørt natur. Men det bør skje som resultat av politiske avgjørelser og med en rimelig godtgjørelse til grunneierne, som må begrense sin næringsutøvelse og avgi ressurser til fellesskapet. Heldigvis ser det ut til at politikerne på Stortinget også ser det slik. Under behandlingen av stortingsmeldingen om Rikets miljøtilstand nylig forlangte en samlet energi- og miljøkomité at hensynet til inngrepsfrie naturområder skal vurderes i forhold til skogbrukets behov for veibygging. Dette er et signal miljøforvaltningen bør merke seg.