– Hogg det remmer og tøy kan holde!

last ned saken som pdf

last ned side 2 av saken som pdf

Bildetekst her...

For mens «faren» for økt hogst her til lands er  på et minimum, med nedleggelsen av Follum og synkende tømmerpriser, bekymrer miljø­siden seg for en økning i uttaket på opptil fem millioner m3, som er foreslått fra politisk hold.

– La skogen stå!
Professor i klimastrategi, Jørgen Randers, holdt et innlegg der han satte seg fore å «forklare» «Effekten på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå» – så pedagogisk at selv de tungnemme skulle forstå det, som han selv uttrykte det.  
Han var spesielt opptatt av forskjellene over tid og argumenterte med at den stående massen ved høyere uttak vil bli lavere og dermed lagre mindre CO2, – 3500 millioner tonn (Mt) CO2 ved høyt hogstuttak (15 millioner m3) og 3800 Mt CO2 ved hogst på dagens nivå (10 millioner m3). Alt på landsbasis. Deretter sammenliknet han oljefyring og vedfyring og argumenterte med  at oljen er mer effektiv og at «veden» kan stå i skogen og holde på CO2,. Dette vil gi en positiv CO2-differanse i over 100 år, mente han.
– Ser du ensidig på klimavirkningen er det lurere å la skogen stå enn å brenne den, konkluderte Randers. – Selv iberegnet albedo­effekten. Den er ikke sterk nok til å kompensere for CO2-utslippene ved økt hogst, la han til. Vi ventet på fortsettelsen. At skogen brukes naturligvis ikke bare til ved, men at over halvparten blir sagtømmer og produkter som også lagrer CO2. Og at ved erstatter en ikke-fornybar energikilde. Den kom ikke.
– Vi bør ikke hogge mer de nærmeste ti­årene, avsluttet Randers.

– Ikke klimanøytralt
Ikke overraskende fikk han støtte av Bjart Holtsmark. Han holder fast på sine regnestykker, som har liten eller ingen plass for bioenergi. –  650 millioner tonn vil komme til å være i atmosfæren istedet for i skogene, dersom vi øker hogsten til 15 millioner m3 mot dagens ca 10, sa Holtsmark. Han viste med figurer at hvis trepellets fra skogen erstatter olje, vil vi få en netto tilførsel av CO2. Tidligere foredragsholder Terje Berntsen fra CICERO fremholdt albedo-effektens positive virkning ved hogst, særlig vinterstid. Men Holtsmark pekte på hvordan vintrene sannsynligvis vil bli kortere og med mindre snø. – Trevirket er ikke klimanøytralt selv når vi tar albedo-effekten inn i regnstykket, mente han.

– Oljen brukes uansett
Holtsmark tror heller ikke trepellets vil kunne erstatte oljen i praksis. – Vil 1 kWh trevirke redusere oljebruken med 1 kWh spurte han retorisk. – Nei, det er feil, svarte han seg selv. – Globalt forbruk av olje bestemmes av global produksjon. Da er redusert produksjon nødvendig for å få effekt av pelletsbruken. Men økning i bruk av pellets vil føre til redusert oljepris og dermed bruk av olje til andre formål, tror Holtsmark.
– 1 kWh mot 1 kWh teorien holder ikke. Substitusjonseffekten er mindre og den kan være veldig mye mindre, mente han.

– Ikke hogg gammelskogen
Mens Randers og Holtsmark var mest opptatt av å argumentere mot mer hogst med isolerte klimaregnestykker, var det artsmangfoldet som opptok Sabimas Rune Aanderaa.
– 50% av rødlisteartene er knyttet til gammel skog, skog eldre enn 160 år, hevdet Aanderaa. – Det betyr at den skogen som regnes som gammel i skogbruket, ca 80 år, ikke er i konfirmasjonsalder engang i denne sammenheng. 2% av skogen i Norge er over 160 år gammel. Det er en reduksjon på 18% siden 1991, sa Aanderaa.
– Ja, det er en enorm tilvekst i norske skoger. Men dette er i hovedsak skog som ble plantet på 50-tallet, mens dagens hogst skjer i gammel skog. Hogsten og tilveksten foregår altså på forskjellige steder. Om kun få år har 50-tallsskogen vokst seg inn i hogstklasse fire og fem og denne er helt uinteressant for biomangfoldet. Men akkurat nå vil økt hogst ha en veldig negativ effekt. Derfor bør vi vente. Det er kanskje bra, for vi trenger muligens noen år på å finne ut  om økt hogst er bra for klimaet..., lurte Aanderaa etter å ha hørt Randers og Holtsmark.

Nyansene er viktig
– Det blir mer død ved i skogen, flere gamle trær og større trær, fortsatte Sabimasjefen. Men det er nyansene som er viktige. Vi trenger trærne som dør av barkbiller, de som blåser ned, de som spjærer på midten, tar fyr eller angripes av sopp. Hvordan en nedbrytningsprosess starter opp avgjør hvilke arter som kommer etterpå og dette skal være et variert samspill. Det er altså ikke bare å tippe et lass med to fire i skogen og si; kom og spis!, sa en engasjert Aanderaa.

– Vi ser kurvene med økning av stående kubikkmasse. Men Landsskogtakseringa startet da den norske skogen var veldig uttynnet. Nå er gammleskogen nede på 2%. Om noen år ser det hele helt annerledes ut. Da er det bare å hogge altså, – biologisk sett. Det remmer og tøy kan holde...., avsluttet Aanderaa i atypisk stil.