Flere verktøy i kassa

Saken om den svenske skogeieren som ble anmeldt for å foretatt en lukket hogst (se side 11-16) virker nesten surrealistisk for en nordmann. Kontrasten til Norge blir skarp, i dette styrtrike landet har myndighetene brukt år på å manne seg opp til å skrive brev til dem som har avvirket uten å følge opp med noen form for foryngelsestiltak. Det finnes nok mange brukbare middelveier mellom svenskenes firkantede regime og den norske likegyldigheten.

Men den svenske saken er interessant av flere grunner. Det er nemlig et beklagelig faktum at en stadig større del av det norske skogarealet har eiere som ikke er avhengig av skogsinntekten, og som dermed heller ikke er særlig opptatt av maksimal avkastning. Det kan være like viktig for mange eiere at skogen er et hyggelig sted å være, med gode muligheter for jakt, friluftsliv og avkobling. Men samtidig har selv de minste skogeiere en inngrodd motvilje mot at skogen skal falle ned og råtne, ressursen bør komme til nytte. Vi tror derfor mange vil være interessert i å ta ut tømmer uten at skogbildet endres radikalt.

En viktig innvending mot lukkede hogster og naturforyngelse er at det er for komplisert, og krever mer oppfølging enn flatehogst og planting. Det er opplagt riktig, men kanskje et argument som er i ferd med å bli foreldet. For faktum er at stadig flere eiere overlater driften av skogen til skogeierandelslag eller lokale entreprenører. Disse profesjonelle aktørene bør være i stand til å håndtere ethvert ønske, og derfor ha et åpent sinn for alternative hogstformer. Skogeiere med ønske om et skånsomt tømmeruttak bør også ha et tilbud, uten å få beskjed om at de tenker «helt feil».

Vi er i likhet med Skogsstyrelsen i Sverige skeptiske til Mads Hagners regnestykker. Men mange steder er det utvilsomt  mulig å avvirke og forynge skog etter hans metoder. Og siden ambisjonsnivået er å få ut tømmer fra eiendommer som kanskje ellers ville blitt liggende urørt,  bør man kanskje la desimalregningen ligge.  For skogen har som kjent flere formål enn maksimal tømmerproduksjon.