– Spør deg til en plass

– Mangler du venner eller familie som gir deg tilgang til hjorteviltjakt må du gjøre noe selv. Det finnes jaktkurs og gjestejegerplasser, men det er opp til deg å være aktiv for å komme med. Grunneierne kan også bidra til rekrutteringen med å legge til rette for førstegangsjegere i jaktavtalene, sier Vigdis Jensen, NJFFs kvinnekontakt i Hedmark.

– Noen av de fineste stunder jeg har, er når det durer i ovnen om morgenen og jeg kan sette meg ned og se utover Dalsbygda. Litt spraking fra veden er godt å høre på, sier den mangeårige redaktøren Jon J. Meli.

Mange gjennomfører jegerprøven, men uteblir når jakta starter. Denne utfordringen må løses for å sikre rekruttering av nye jegere i årene som kommer.

– Velkommen til den andre dagen av elgjakta. Klokka er sju og jeg håper alle er kommet. Jeg tar navneoppropet først, sier jaktleder Martin Halstensgård. De 21 jegerne ropes opp en etter en og svarer i tur og orden. Ingen ting er tilfeldig hos dette bygdejaktlaget som forvalter den flere tusen år gamle jakttradisjonen i Dagali helt øverst i Numedal.

– Ikke selg skinn med skader. Skadde skinn er ødelagt og bør ligge i slakteavfallet. Selges de, har vi små muligheter til å få plukket dem ut før garving. Hvert skinn med skader koster meg ca 800 kr før de går i søpla, sier Per Arne Pelsholen i Finnskogskinn.

Folk er villige til å betale mye mer for tiltak som reduserer påkjørsler av hjortevilt på vei enn det tiltakene koster. Samfunnet får således tilbake nesten 18 kroner for hver krone som investeres i siktrydding, og 4 kroner for hver krone som investeres i viltgjerde med viltovergang.  

– Elgen gir store muligheter for næringsutvikling, poengterer landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Nå bevilger han 3 millioner kroner til Norsk Elgsenter i Våler, Hedmark som et nasjonalt utviklingssenter for elgen som utmarksressurs.