En god begynnelse

For snart et år siden gikk det opp for landbruks- og matministeren at oppfølgingen av skoglovens foryngelsesforpliktelse i beste fall må karakteriseres som variabel. Etter dette har det skjedd litt, myndigheter og næringsorganisasjoner har satt seg sammen, for å få etablert en mer systematisk oppfølging overfor skogeiere som hogger uten å sørge for ny skog (se side 17).

Dette er positivt og vi tror faktisk at det i mange tilfeller ikke skal mer til enn et brev i posten fra myndighetene for å få noe til å skje. Vi tror de færreste har noe definert ønske om å ødelegge ressursgrunnlaget på sin egen eiendom. Vi tar det også for gitt at de som står for avvirkningen også blir flinkere til å minne skogeierne om at avvirkningen utløser foryngelsesplikt, som det heter.

Det er kommunene som er landets utøvende skogbruksmyndighet og det er et beklagelig faktum at skogkompetanse og - kapasitet hos disse har blitt solid nedprioritert de siste årene. Derfor er det fornuftig at SLF tilrettelegger en rasjonell oppfølging av foryngelsesplikten. Opplegget vil ikke bli fulgt opp like godt overalt, men vi tror faktisk at mange kommuner vil ta signalene fra sentrale myndigheter på alvor.

Likevel er vi dessverre redd for at det også finnes noen dypereliggende årsaker til at investeringsnivået i norske skoger nærmest er latterlig lavt sammenlignet med Sverige (se side 18). Her er det vanskelig å komme utenom den regulerte eiendomsomsetningen. Konsesjonslovens prisbestemmelser, og ikke minst den lemfeldige praktiseringen av dette regelverket, gjør at man ikke kan regne med å få noe igjen for investert kapital dersom en skogeiendom selges. I tillegg til den direkte virkningen av dette hindrer reglene også at uengasjerrte skogeiere selger til de som er interessert.

SSB´s nylig publiserte statistikk for overdragelse av landbrukseiendommer viser at gjennomsnittsalderen for de som overtok  i 2009 var 50,7 år. Dette tallet er rystende høyt. Fortsatt skjer 60% av overdragelsene innen familien og til sammen forteller dette at de som selger eller gir fra seg eiendom ofte står med minst en fot i grava. Ikke sjelden begge, dødsboene er en eiergruppe i rask vekst.

Vi håper og tror at landbruksmeldingen, som nå skal være rett rundt hjørnet, inneholder tiltak som kan motvirke denne skadelige utviklingen. Det bør rett og slett bli enklere å selge og kjøpe skog og jord. Da vil investeringene øke.