Kampen om sannheten

Avvirkningen har aldri har utgjort en mindre del av tilveksten, så godt som hele skogarealet er miljøsertifisert, stadig nye arealer blir frivillig vernet og Høyesterett har bestemt at hvem som vil kan få full innsikt i skogeiernes ressursoversikter og hogstplaner. Samtidig blir det raskt mer av alt naturvernere og biologisk mangfold vil ha, slikt som gamle, grove trær, død ved og lauvskog. Miljøtilstanden i norske skoger har ikke vært bedre på århundrer. Med dette bakteppet skulle en tro at forholdet mellom skogbruk og naturvern burde ha bedret seg de siste ti årene. Dessverre har det motsatte skjedd.

Hvorfor er det slik? Naturvernorganisasjonene holder på med sitt monomane og misvisende gnål om monokulturer, våre siste urskoger osv. og har adskillig gjennomslag i en befolkning som kommer stadig lengre fra primærnæringene og i stadig mindre grad blir avhengig av landbasert verdiskapning. Ikke sjelden forekommer reklameinnslag der det å «spare trær» blir framstilt som ytterst miljøvennlig. Det er ikke vanskelig å forstå at mange tror at «Norges skoger går med stormskritt på vei mot undergangen», for å si det med salige Agnar Barth.

Men heldigvis er ikke dette sant og det reflekterer faktisk heller ikke hele mediabildet. I Nord-Trøndelag, der skogbruk og skogindustri fortsatt betyr noe, har Trønder-Avisa nettopp hatt et oppslag på at Norske Skog mangler virke, mens millioner av kubikkmeter råtner på rot i de nordtrønderske skoger. Dagen etter følges dette opp på lederplass, med ønske om flere skogsbilveier og økt avvirkning. Til og med Per Flatberg, Naturvernforbundets frontfigur i fylket gjennom årtier, er for økt avvirkning, bare den skjer på en måte som i minst mulig grad skader det biologiske mangfoldet.

Det er altså ikke håpløst å nå fram med informasjon. Men det er en tålmodighetskrevende og evigvarende oppgave som skogbruket må ta mer alvorlig. Landsskogtakseringens solide og lange tallrekke gir solid ammunisjon til denne kampen om sannheten, og det er dem nordtrønderne har ladet med. Det er et eksempel til etterfølgelse for skogbrukere over hele landet.

Sannheten er at skogressursene i løpet av forrige århundre ble bygd opp igjen fra et sørgelig nivå. Dette har selvsagt ikke blitt gjort av hensyn til det biologiske mangfoldet. Men det er vanskelig å forstå at ikke de aller fleste arter har nytt godt av det.