Spennende, men problematisk salg

Salget av Borregaard Skoger har utløst et vell av ytringer. Den store eiendommen ble etablert for drøyt hundre år siden, av engelske Kellner-Partington Paper Pulp Company, som foretok et aggressivt oppkjøpsraid for å sikre råstoff til Borregaard i Sarpsborg, som da var landets største industriarbeidsplass. Men ingen kan påstå at konsernet har vært noen dårlig skogeier i de 108 årene.

De fleste som har gitt lyd fra seg har tatt til orde for at eiendommen bør komme på lokale hender, og at det offentlige gjerne bør ta over. Flere ordførere har gitt uttrykk for ambisjoner på sine kommuners vegne, og i siste utgave av Jakt og Fiske tas det til orde for at Staten bør kjøpe eiendommene, slik at allmennheten kan sikres bedre adgang til jakt.

Vi kan for vår del ikke se at det finnes grunner som rettferdiggjør bruk av en milliard kommunale eller statlige skattekroner for å få disse eiendommene i offentlig eie. At fellesskapet av ulike grunner eier en viss andel av skogarealet i landet er greit nok, men vi kan ikke se at det er behov for å øke denne andelen, spesielt ikke i disse områdene der det ikke er særlig konfliktfylt å drive et aktivt skogbruk. Skogene bør etter vårt syn kjøpes av noen som bruker sine egne penger.

Derimot synes vi det offentlige burde sørget for kjøreregler som hadde gjort det mulig også for vanlige skogeiere – enkeltvis eller i fellesskap – å være med når disse skogene nå skal selges (se side 9). Slik salget nå gjennomføres er det for eksempel bortimot utenkelig at skogen kan tilbakeføres til eiendommene de i sin tid ble solgt fra.

Vi har ingenting imot store eiendommer, all erfaring viser at de drives godt og at ressursene utnyttes. Vi synes likevel det er merkelig at en  landbruksminister fra Senterpartiet ikke har lagt to pinner i kors for å hindre at en million mål verdifull skog igjen blir solgt til et utenlandsk konsern, noe  som slett ikke er usannsynlig. Hjemkjøpet av Borregaard i 1918 ble betegnet som en stor nasjonal begivenhet. Salget av Borregaard Skogen gjennomføres nå i dypeste hemmelighet og ligger slik det nå ser ut ikke an til å gå inn i historiebøkene som like ærefullt.