Med egen agenda?

Artikkelen om den offentlige utredningen «Globale miljøutfordringer – norsk politikk» (side 14-15) får på en uvanlig tydelig måte fram den sørgelig store  avstanden det er mellom politikernes intensjoner og embedsverkets oppfølging. Det blir også godt illustrert at de ulike departementene befinner seg på ulike planeter og ikke er nevneverdig opptatt av å kikke hverandre i kortene.

Tidligere skogsarbeider og statsråd i tre ulike departement, Dag Terje Andersen, pleide å skryte av at den rødgrønne regjeringen «gjeninnførte skogpolitikken i landet». Han siktet da til raseringen av det offentlige virkemiddelapparatet mens Lars Sponheim var landbruksminister i Bondevik II-regjeringen. Det blir derfor litt pussig når et regjeringsoppnevnt utvalg, der primærnæringene ikke er representert, bramfritt foreslår å avvikle de samme virkemidlene. Utredningen er ført i pennen av ansatte i Finansdepartementet og Miljøverndepartementet.

Mange skogbrukere har lenge hevdet at miljøforvaltningen på ulike nivåer kjører sitt eget løp, og har langt større ambisjoner for vern av norsk natur enn det er dekning for i politiske vedtak og lovgivning. Vi har hittil betraktet denne oppfatningen som et lettere utslag av forfølgelsesvanvidd, men må nå kanskje innrømme at her likevel ligger et poeng.

For i tillegg til det som er nevnt over skaper det misvisende begrepet Inngrepsfrie naturområder (INON) stadig problemer for en bedre utnyttelse av skogressursen (se side 17). Dette skrivebordsproduktet underslår det faktum at naturressursene på så godt som hele landets areal har vært utnyttet i århundrer. Og det savner som tidligere omtalt enhver politisk eller juridisk forankring.  

Som artikkelen viser jobbes det nå politisk med å få en avklaring om hvilken tyngde INON-begrepet skal ha i  arealforvaltningen. Vi frykter dessverre at dette ikke vil gi resultater i overskuelig framtid. Derfor synes vi den neste skogeier som blir nektet å bygge en vei eller traktorvei med henvisning til blant annet INON bør ta saken til retten, med skogeierorganisasjonenes støtte. Slik kan dette begrepets legalitet bli testet. Maktfordelingsprinsippet som Norge styres etter tildeler domstolene en viktig rolle. Og dersom de folkevalgte ikke klarer å styre miljøforvaltningen bør andre virkemidler prøves.