Månelanding i skogbruket

Gjennom fotosyntesen tas CO₂ ut av luften og bindes i trevirkets cellevev.  I Norge vokser skogen raskere enn vi hogger den, slik at den årlige økningen i skogvolum faktisk binder til seg halvparten av det norske CO₂ utslippene. Ved å øke det stående skogvolumet, kan vi fjerne enda mer CO₂ fra lufta. 

En skog som drives mest mulig effektivt og økonomisk lønnsomt, er og den skogen som binder mest CO_2.  Økt CO₂ binding gjennom økt skogvolum er derfor både praktisk og økonomisk gjennomførbart, og et verdifullt bidrag både til miljø og grunneier. 

Ser man kun på CO₂, er regnskapet enkelt; Kulturskog med granarter binder mer karbon enn naturlauvskogen, fordi dette gror raskere, og gir mer tremateriale per areal..  Det er imidlertid og viktig å ivareta til andre miljøaspekter, spesielt hensynet til biologisk mangfold.  Gjennomtenkt arealdisponering, Levende Skog-standarden og ISO-sertifisering er viktige virkemidler i denne sammenheng.

Skogbrukets andre store bidrag til klimakampen, er tre som erstatning for andre materialer som forårsaker CO₂ utslipp.  Tre kan erstatte andre materialer som krever mye energi for å bli produsert, slik som jern og betong.  Dermed unngås både CO₂ utslipp i forbindelse med produksjon, materialet binder CO₂i seg selv, og kan i tillegg nyttes som biobrensel ved endt bruk.

 Forbrenning av biomasse fra skogen gir ikke andre karbonutslipp enn det som ellers ville komme når trevirket råtner.  Derfor regnes dette som en karbonnøytral energikilde.  I et aktivt skogbruk plantes og et nytt tre når et gammelt hogges, slik at tilsvarende mengde CO2 igjen blir bundet i biomasse.  Biobrensel er meget velegnet til oppvarming, og kan dermed erstatte bruk av olje og strøm til oppvarming.  Det må her tilføres at riktignok produserer Norge strøm uten punktutslipp av CO₂, men vi er en del av et europeisk kraftmarked der ca halvparten av strømmen er basert på fossilt brennstoff.  Bruk av biobrensel til oppvarming kan derfor bidra direkte til det viktigste punktet i klimakampen, nemlig reduserte utslipp. 

I Rogaland har vi et klima som gjør at skogen vokser veldig raskt, og har derfor et stort potensial for økt skogvolum.  Fylket har og stort potensial når det gjelder økt bruk av treprodukter, både byggvare og bioenergi.  Det offentlige og skognæringa har gått sammen om et treårig prosjekt for å legge grunnlaget for en betydelig verdiskaping og økt CO_2-binding i skogsektoren.  Christen Egeland er ansatt som prosjektleder.

Les mer om skog og CO₂

www.skog.no/skog_data/Attachments/878/skog_og_klima.pdf

www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-/9.html?id=563717

www.umb.no/forsiden/artikkel/skog-som-klimatiltak

www.fylkesmannen.no/Melding_om_kystskogbruket_OY73K.pdf.file