Tynningsvirke furu, nye muligheter??

Sagtømmeret hentes stort sett fra den eldre furuskogen. Tømmeret sages på de lokale bygdesagene i forbindelse med mindre lokale oppdrag der villmarkskledning er et godt produkt. Behovet for tømmer er større en tilgangen.

Det er store planer for ny treindustri i Troms. Sponplateproduksjonen vil trolig bli satt igang igjen så snart byggemarkedet normaliserer seg. Det er også planer om videre utbygging av bioenergi, etablering av bioetanolproduksjon, flis til smelteverk, varmebehandling osv.. Dersom fler av de ”nye” ideene kommer på plass vil behovet for virke øke vesentlig. Det er rom for økt hogst både i bjørkeskogen og i den gamle furuskogen men kan det hentes nok virke der? Tynningsvirke fra furuskogene kan være med på å fylle gapet mellom behov og forbruk!

Det er i alle fall behov for økt tynning i de unge furufeltene, forteller Frode Løwø fra Treindustrisenteret i Troms. Disse furufeltene er et resultat av de store hogstene som ble gjennomført under krigen med de påfølgende svært rike frøårene som ga fine oppslag av ungfuru. Feltene er nå kommet i tynningsalder. Takstene viser at det er behov for tynning av 170-180 000 da furuskog. Tynning av skog er en balansegang mellom økonomi og kvaliteten/veksten på gjenstående skog. Balansegangen kan bedres dersom en finner gode sluttprodukter for virket. Det aller enkleste vil være å flise heiltrær. Flis er et lavprisprodukt der effektiviteten må være god samtidig som håndtering av heiltrær i tynningsbestand kan være en risikosport. Hvordan går det da med denne balansen, spør Frode Løwø?

Det er gjennomført et tynningskurs i furuskog for maskinførere i Troms. I etterkant arrangerte Treindustrisenteret i Troms et seminar på Bardufoss der utnyttelse av tynningsvirke stod på programmet. Norsk Bygdesagforening ved Leif Grøndahl ledet seminaret med diskusjon. Stolper i en eller annen variant er svært aktuelle produkt. Her finnes det mange forskjellige markeder, bla husdyrgjærder (sau, storfe, hest og ikke minst ledegjerder for rein) eller pyntegjærder for hager, hus og hytter. Kan småstolper og bakhun brukes til gjærder, spør Leif? For de lengre stolpene er det et lokalt marked for lavostenger og fiskehjell. Eksport av ”Bangladersj-stolper”, er det noe for oss? Alle stolper som skal i jord krever impregnering, i dag er det ingen av de lokale impregneringsverk i drift. Har vi mulighet til å reetablere et av de gamle verkene eller er det riktig å satse på et nytt verk?

Leif hadde med seg materialer fra en nyskåret småtømmerstokk av lokal furu. Materialene hadde forholdsvis store årringer men kvisten var fast og fin. Materialene hadde rett og slett et nydelig kvistbilde. Er det mulig å sage slikt virke og selge til lokale ”møbelbedrifter”, spør Leif?

Dette krever nok et effektivt sagutstyr men det aller viktigste er nok tørkingen. En kan regne med at virket inneholder mye ungdomsved som sveller, krymper og vrir seg mer enn eldre ved. Leif understreker at en må gjøre tørkingen riktig og at hele tørkeprosessen må gjøres på sagbruket. Materialene må tørkes ned til de nederste kravene møbelindustrien setter, dvs ned til minst 10%. Virket må så pakkes i plast slik at det ikke trekker til seg fuktighet fra omgivelsene, samtidig som det må lagres og transporteres på en ordentlig måte. Dette vil redusere faren for reklamasjoner og møbelindustrien vil kunne være trygge på hva de kjøper. Leveringsdyktighet er også viktig for denne industrien. Leif avslutter med at mulighetene er her, men bedriftene må ta dem og helst samarbeide slik at de totalt sett blir sterkere.