Skogeierne bør bruke sin egen krisemilliard

Ikke siden krigen har det vært stillere i de norske skogene enn nå i ukene etter påske. Sagtømmerprisen har fått et nytt kraftig fall – et klart signal om at brukene foreløpig ikke vil ha noe særlig tømmer. Men for sagtømmer vil det alltid være lokale variasjoner og noen som er interessert i å kjøpe. Massevirkemarkedet er ikke slik, avsetningsproblemer her rammer alle, og det er det som har skjedd nå.

Det er ikke bare i skogen det er stille, aktørene som rammes har også tatt situasjonen med fatning. Alle er i samme båt, det er ingen å legge skylda på, og det er lett å skjønne at det ikke kan produseres tømmer det ikke finnes kjøpere til. Myndighetene blir bedt om å bidra med pakker og ekstraordinære tiltak, og har så langt fulgt opp rimelig godt. Men det er begrenset hva selv den rike norske staten kan gjøre for å øke etterspørselen internasjonalt.

For første gang på ganske lenge møter altså skogbruket våren med et anseelig antall ledige hender. Dette bør utnyttes til et krafttak på skogkultursektoren. Skogeierne har til sammen mer enn en milliard kroner stående på sine skogfondskontoer. Dette er penger som ikke gir skogeieren renter, og som utløser store skattefordeler når de brukes til det de skal. Likevel har det bare blitt akkumulert mer penger etter at nye gunstige regler trådte i kraft i 2007. Nå er det på tide å ta disse pengene i bruk.

Om skogfondsordningen eksempelvis kombineres med det nye tilskuddet for flisproduksjon (beskrevet i forrige nr) som settes i verk fra 1. mai vil det bli praktisk talt gratis for skogeier å ta for seg forsømte ungskogfelter der det er mulig å ta ut energivirke. Dette vil ikke få maskinparken i Norge til å rulle igjen, men et bidrag til økt aktivitet kan det bli.

Få skogeiere lever av skogsinntekten og det er derfor ikke denne gruppen som rammes hardest av det som skjer nå. Men om det profesjonelle apparatet – enten det dreier seg om entreprenører eller funksjonærer – bygges for mye ned vil det ramme skogeierne den dagen det igjen er en normal etterspørsel etter tømmer. Derfor bør alle se hva de kan gjøre for å skape aktivitet de nærmeste månedene. Det handler ikke om å være «snill», det dreier seg jo om tiltak som er økonomisk lønnsomme på lang sikt – enten det er krise eller ikke.