Velkommen til en mangelfull ordning

Regjeringens krisepakke, som ble lagt fram i slutten av januar, har blant mye annet resultert i et tilskudd for uttak av energiflis fra skogen (se side 6-7). Et slikt tilskudd har skogbruket etterlyst, det har i mange år vært et lite, men avgjørende gap mellom den prisen det er mulig å oppnå for slik flis og kostnadene ved å få den fram.

Men dessverre tror vi ikke dette tilskuddet, slik det nå er presentert, vil utløse noen stor aktivitet på energiutnyttelse av heltrevirke og hogstavfall. Hovedårsaken er at ordningen er midlertidig. Og det ligger jo i sakens natur at det skal en krisepakke være, når konjunkturene peker oppover igjen skal tiltakene avvikles. Slik må det være, det er ikke meningen at kriser skal utløse varige subsidier av ulønnsom virksomhet. Derimot er det lurt å benytte sjansen til å forsere utbyggingen av samfunnsnyttig infrastruktur, slik regjeringen også gjør.

Men til å etablere noe så langsiktig som ny energiproduksjon er krisepakker uegnet. Hvem vil satse på å etablere ny næringsvirksomhet basert på et tilskudd som skal vare ut dette året, men som antagelig skal videreføres i 2010, men kanskje ikke med så mye penger, for å si det med seksjonsleder Per Guldbrand Solli i Statens Landbruksforvaltning, som skal administrere ordningen.

Den finske ordningen, som skogbrukets aktører lenge har henvist til, har flere fordeler i forhold til det som nå presenteres. For det første er den langsiktig, tilskuddet på 10 øre pr kWh fra tynningsuttak har ligget fast i mange år. For det andre er den ryddig, hvis man vil stimulere produksjon av energi må man premiere energien, ikke ungskogpleieareal. Vi har vanskelig for å skjønne at det ville gitt så store praktiske problemer å basere seg på levert energimengde, i stedet for det som nå presenteres. Systemet det legges opp til krever kontroll av areal og fakturaer og gir store muligheter for kreative tilpasninger. Dessuten pålegger det kommunene nye kontrolloppgaver som de knapt har noen til å gjennomføre.

Årsaken til at man har valgt den foreslåtte løsningen er vel helst at ønske om økt sysselsetting har vært vel så sterkt som ønske om flere kilowattimer. Den rause ordningen vil forhåpentligvis føre til økt aktivitet innefor ungskogpleie og tynning i en periode hvor det ellers vil bli stille i skogen. Det er selvsagt vel og bra, men ikke akkurat energipolitikk.

Alle disse innvendingene til tross – det er positivt at de siste årenes syndflod av velmente ord fra politisk hold nå følges opp med klingende mynt. Og det er sikkert lettere å forbedre en eksisterende ordning enn å innføre en ny. Vi håper at ordningen kan føre til ny aktivitet i skogen, som ikke belaster det kriserammede tømmermarkedet ytterligere.