Namdal Skogselskap er en ideell medlemsorganisasjon, med formål om å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. Namdal Skogselskap eier Kvatningen gård + 4 mindre eiendommer i Overhalla kommune og Spjutnes gård + 1 mindre eiendom i Namsos kommune. Totalt areal alle eiendommer ca. 5000 dekar.

Namdal Skogselskap eier, sammen med Skogselskapet i Trøndelag, Skogplanter Midt-Norge As som produserer skogplanter til skogeiere i Trøndelag. Ett av anleggene som produserer skogplanter, ligger i Kvatninga i Overhalla kommune i Nord Trøndelag, det andre ligger i Melhus i Sør-Trøndelag.
Namdal Skogselskap vektlegger arbeid opp mot barn og unge gjennom ulike undervisningsprogram. Dette skjer i nært samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt og Det norske Skogselskap. Ulike verktøy blir benyttet i denne sammenheng, men helt sentralt står undervisningsopplegget Lære med Skogen utarbeidet av Skogbrukets Kursinstitutt. Dette er et tverrfaglig pedagogisk hjelpemiddel utarbeidet på skolens premisser. Lære med skogen tilbyr undervisningsopplegg fra barnehage til lærerutdanningen.
Namdal Skogselskap ønsker også at Namdalinger flest får mulighet til å oppleve skogen som arena for ulike aktiviteter og opplevelser.
Namdalsk skogbruk har lange tradisjoner og dette forsøker Namdal Skogselskap å formidle på ulikt vis og i ulike sammenhenger, både på egen hånd og i samarbeid med andre aktører i skognæringa.
Kunnskapsformidling og informasjon om skogens muligheter og betydning i klimakampen vektlegges også. Namdal Skogselskap og Skogselskapet i Trøndelag har i den sammenheng etablert egne klimaskoger. 2 i Namsos kommune og 2 i Flatangerkommune. Herfra selges klimakvoter til bl.a. Nord-Trøndelag Fylkeskommune.
Skogselskapet første styremedlemmer var brukseier P. Torkilsen, Spillum, gårdbruker Johan Buvarp, Namdalseid, utskiftingsformann Halvdan Romstad, Bangdalen, kjøpmann Nils Brandtzæg, Abelvær og gårdbruker Oluf Moe, Grong. P. Torkilsen ble Namdal Skogselskaps første formann.

Det norske Skogselskap ble stiftet allerede i 1898. Namdalsregionen var med i det som den gang ble kalt ”Nordre Trondhjem Amt´s Skogselskap, fra 1899 til 1913. Grunnen til at det ble dannet eget skogselskap i Namdalen var i første rekke geografiske og kommunikasjonsmessige. De få funksjonærene som arbeidet i skogselskapet hadde ikke kapasitet til å betjene de nordlige deler av Nord Trøndelag i den grad behovet tilsa. Jernbanen var i den tid bygd fram til Sunnan, vegforbindelse var det dårlig med og biler hadde man ikke.
Grunntanken bak dannelse av skogselskap var den gryende forståelse av behovet for å etablere en kulturskog, basert i all hovedsak på foryngelse med planting.

Den første kjente planting av skog her i Namdalen skjedde på Jøa, der Magnus Hoff i 1880 plantet ut en del planter. Hvilket treslag dette var, er ikke kjent.

Skogplanter Midt Norge AS, tidligere Kvatningen Planteskole.
Skogplanting hadde ikke noe stort omfang i tiden før Namdal Skogselskap ble stiftet, og det skulle gå noen år også etter 1913 før det ble fart i planteproduksjonen. Det var en rekke planteskoler i drift i Namdalen fra begynnelsen av 1900 og fram til 1940. I 1940 kjøpte Namdal Skogselskap Kvatningen gård i Overhalla, her ble Kvatningen Planteskole etablert og etter hvert ble all planteproduksjon i skogselskapets regi lagt hit.

Helt fram til 1973 ble planteproduksjonen i sin helhet basert på barrotproduksjon på frilandsbed. Dette vil si at alle planter ble dyrket ute. Barrotplantene ble levert salgsklare som 4 eller 5-årige planter. Dette var store robuste planter.

I styremøte den 15. januar i 1973 ble det vedtatt at Kvatningen Planteskole skulle igangsette prøveproduksjon av dekkrotsplanter (også kalt pluggplanter). Disse plantene ble svært godt mottatt av skogbruket i Namdalen, og etter hvert falt barrotproduksjonen ned til et minimum. Det var en rekke faktorer som var med på å gjøre den nye plantetypen populær på kort tid. I første rekke var nok størrelsen på selve planten avgjørende, dette medførte en betydelig forenkling i selve utplantingsarbeidet. Det ble samtidig med den nye plantetypen også utviklet et nytt planteredskap, nemlig ”hullpipa”. Med hullpipe og pluggplante ble det i starten antydet at en lett kunne plante ut mellom 1000 og 1500 planter pr. dag. Det skulle etter hvert vise seg at resultatet av slik ”racerplanting” hadde en del uheldige effekter. Det hadde i all hovedsak sammenheng med hvilken jordtype plantingen ble foretatt på. På leirholdig tett jord med stort vanninnhold var det stor fare for at plantene druknet når det ble brukt hullpipe. Gjennom forsøk ble det avdekket at det var betydelige større overlevelse på plantene dersom en benyttet en annen redskapstype. Utviklingen av planteredskapet ”borhakke” og andre redskaper egnet til avflekking og jordblanding, har etter hvert overtatt som planteredskap. Fra planteskolens side anbefaler vi uansett bruk av denne redskapstypen. Unntaket er planting på markberedt mark, der bruk av modifisert utgave av hullpipe kan godkjennes.

Omlegginga fra barrot til pluggplanter ble ikke helt problemfrie. Denne produksjonen er basert på en kombinasjon av dyrking innendørs, både i kalde- og varmeveksthus og utendørs på friland. Frø blir sådd i plastbrett fylt med torv og perlite i blanding. I hvert brett er det rom for henholdsvis 60 og 95 planter, avhengig av brettypen. Dette medfører at en klarer å produsere et langt større volum pr. arealenhet. Innendørs produksjon medfører kontinuerlig vanning og jevnlig næringstilførsel i et optimalt temperert miljø som også andre organismer trives godt i. Det ble etter hvert avdekket at smittestoffer ble optimalisert i dyrkingsunderlaget, det vil si underlaget i veksthuset som brettene ble satt på, og dette kunne føre til svake planter og plantedød. Gjennom forsøk ble det funnet ut at ved å dyrke plantene på et opphøyd underlag, 15 – 20 cm. over bakkenivå, unngikk en smitte fra underlaget. Etter hvert er all produksjon -i varmeveksthus basert på opphøyd dyrking. Det er utviklet egne rammer i aluminium, hvor det er plass til 40 brett. Disse rammene er bl.a. stablebare, og er tilpasset transport inn og ut av veksthus med truck.